GRATULERER MED DAGEN KJÆRE NORGE!
idag spise jeg god frokost med mamma og stefaren min, før vi rømte bygda og dro på en liten fjelltur. det såg litt sånn her ut:
så ordnet vi oss, kjørte bil og spiste middag + dessert på resturant med lillebror, tante, søskenbarn, bestemor og bestefar:
hvordan har deres 17 mai vært?
ting som er fint idag:
▼ å planlegge en innvestering i nye sko.
▼ denne sangen på bussen om morgenen.
▼ å sykle langt langt langt og kjenne at man faktisk har fått litt muskler i lår og legger.
▼ faktumet at jeg ikke kom opp i noe som helst form for skriftlig eksamen.
▼ at mamma er verdens beste mamma.
▼ knappeøredobber.
▼ logrende haler.
▼ å kjenne at man klarer å gi litt faen.
▼ dette er tegneseriestriper fra dagbladet.no som får meg til å trekke på smilebåndet i mediatimen: 
▼ og dette er meg som har begynt å vandre rundt uten sminke. litt fordi fuck the system, litt fordi en personlig mestring og litt fordi 1 poeng til karoline mens 0 til samfunnet: 
hei, fortell meg noe dere fint dere har fylt dagen med da!
først og fremst, vil jeg bare fortelle dere alle hvor himla fine mennesker dere er. aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få så mange koselige kommentarer, snille facebookmeldinger og lange mailer. igjen og igjen og igjen måtte jeg ha lest dem og jeg blir så varm innvendig. skal ta det frem når jeg trenger det som mest, for dere gir meg så himla mye håp.
idag er mandag og idag tok jeg på shorts + ullgenser. idag har jeg vandra rundt uten sminke og vært på bup. idag fikk jeg bekrefta at jeg har spiseforstyrrelser og trøstekjøpte derfor stoffer + en bluse på en bruktbutikk. idag kjente jeg mestringsfølelse når jeg sydde et penal og løp alt jeg klarte fire km i nedover og oppoverbakker. det skal bli bra, for det er tid for en annen dans på roser.
dette er meg som blotter meg på internett selv om jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri skulle det.
dette er min sannhet og du trenger ikke lese alt, eller halvparten, eller noe som helst.
jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle påvirke folk med dette. sa til meg selv at jeg ikke skulle være så åpen på bloggen min, på internett, eller til folk generelt kanskje. men jeg klarer ikke å holde dette inni meg lenger. så idag, idag går ting litt til helvete. det må ut, kanskje mest fordi det er så himla tungt å bære rundt på.
jeg har depresjoner. og alt dette skriver jeg etter mitt daglige gråteutbrudd i senga. idag hiksta jeg til det var tomt og til mamma ble blank i øyene. ja, for mamma vet alt og det føles himla befriende.
jeg har i et halvt år nå slitt med de samme tankene og det samme mønsteret. jeg kommer meg ikke noe sted. jeg trodde i midten på april at det var på bedringens vei, jeg holdt liksom på å bli frisk. jeg innser nå at ting er på vei tilbake til hvordan det var i februar/mars. da gikk alt på halv tolv og skakke.
jeg er så møkk lei mitt eget liv, min egen tankegang, mitt eget jeg, min egen skolegang og min egen tilværelse at jeg har lyst til å spy. absolutt alt er så jævlig umotiverende, det å gjennomføre ting eller puste eller bare det å leve. alt er et eneste stort, vondt ork.
jeg smiler til folk. jeg ler. jeg sier hei med et glis og sier at joda, det går bedre med meg.
men det er så feil og falskt som plastikk.
den eneste gleden jeg har er når jeg er med kjæresten min, eller kompisene mine. det skjer vondt sjeldent, men når det skjer, da har jeg det himla bra. så bra, at tilværelsen jeg kommer tilbake til når tiden med kjæresten eller kompisene mine er over, er bare enda mer trasig og slitsom.
jeg har ikke motivasjon lenger. har ikke lyst til å fotografere, har ikke lyst til å sy, har ikke lyst til å øvelseskjøre, har ikke lyst til å kjøre opp for lettsykkel, har ikke lyst til å sove, har ikke lyst til å se film, har ikke lyst til å lage mat. ingen verdens ting.
kravene jeg stiller til meg selv er høyere enn fjell. forventningene til meg selv ville jeg ikke nådd med en luftballong en gang. jeg vil være best. best i alt. jeg vil være et forbilde og jeg vil være bra nok. men jeg føler meg ikke bra nok i det hele. jeg forventer ingen verdens ting av mine venner eller familie, men til meg selv forventer jeg absolutt alt.
jeg vil være hun jenta på bildet med flat, markert mage.
jeg vil være hun med de fine klærne.
jeg vil være hun som lever godt.
jeg vil være hun som klarer å spise det hun vil uten en tanke.
jeg vil være hun som når målene sine.
jeg vil være hun som folk ser opp til.
men jeg er ikke det. jeg kommer aldri til å bli det. fordi jeg ikke er bra nok.
slik er tankegangen min.
og jeg blir så himla påvirka. påvirka av klassekamerater, påvirka av artister, påvirka av topplistebloggere, påvirka av instagrambilder, påvirka av trente kropper med flate mager og påvirka av alt det våse som folk skriver om sunnhet, helse og trening. jeg er så hjernevaska at jeg forstår ikke hvordan det skal ta slutt.
jeg vil ikke, men likevel sitter jeg daglig og leser toppbloggere. daglig klikker jeg meg inn på kk.no for å se om de har noe nytt om helse og sunnhet og trening. daglig blar jeg igjennom instagramkontoer med trente kropper, sunn mat og #fitinspo.
daglig renner tårene fordi jeg ikke presterer å bli en slik trent kropp, uansett hvor mye jeg trener og spiser sunt.
det skal sies, jeg skal være ærlig og fortelle at jeg iløpet av dette halve året har tatt av ti kilo. jeg har tatt av fordi jeg har trent nesten hver eneste dag på ett eller annet vis, til tider sultet meg, og hele tiden hatt slitsom god kontroll på maten min. jeg klarer å se at jeg ser er tynnere ut. men det hjelper ikke. det er ikke bra nok. det er det jeg forteller meg selv ved hjelp av #healthy #fit #fitness #strong #skinny.
itillegg er jeg så redd for å gå opp to, eller fem, eller ti av de ti kiloene jeg har tatt av at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. det er greit å gå opp så lenge det er muskler. men om det er fett som legger seg på magen vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre. jeg har så god kontroll på maten og kostholdet mitt at det sliter meg ut. jeg tenker ikke på noe annet hele fuckings tida enn mat og kalorier. ting blir ikke bedre når mamma bekrefter at jeg har en form for spiseforstyrrelser. det gjør meg så trist. hvordan i HELVETE kom jeg meg inn i dette? hvordan i HELVETE kommer jeg meg ut? jeg klarer ikke unne meg selv noe som helst uten å straffetrene eller sulte meg selv etterpå. jeg klarer ikke unne meg selv noe uten å skamme meg over kroppen min. og hvis ikke maten jeg spiser er "sunn nok" føler jeg at absolutt alt er mislykket.
♥ å kjøpe ny sommerkjole og bestemme seg for å bruke kjoler ofte i sommer.
♥ å lære seg å stå på skateboard helt selv.
♥ å gå lange skogsturer med tante, ha god utsikt over steder og bare lytte på stillheten.
♥ å prøve og teste nye ting.
♥ å lage gode frokoster og bruke lang tid på å spise dem om morgenen.
♥ å være sta og bruke det på rett måte.
♥ å prøve og puste i en trasig hverdag som ble enda mer trasig fordi helga var så jævlig bra.
fortell meg noe dere har gjort i det siste da!!
(og ja unnskyld skal bli en bedre blogger. jeg lover heh).
TEN THINGS I HATE ABOUT YOU
en film om to søstre, overbeskyttet av sin stakkarslige far. det handler litt om popularitet, magetopper, gjenger, frykt, graviditet, øl, gitarer, rastløshet og det å være rebell med uåpna hjerte. om mennesker som temmer hverandre og om mennesker som får synet tilbake, etter å ha gjort seg selv blind av oppmerksomhet.
INTO THE WILD
en film om å rømme fra samfunnets klør. om foreldre som ikke forstår. om penger, togskinner, en rustet buss, bøker, tårefulle øyer, hippier, reinsdyr, elver og en blå ryggsekk. det handler om frihet og det å være selvstendig, om å være alene, om buksebelter som stadig trenger flere hull og om det å være full av uro på innsiden.
FLASH DANCE
en klassiker om dansing og musikk fra åttitallet, bustete hår, svette, hamburgere, øl, regn, sykler, tskjorter med avklipte halser og om jenter som gjør ting de egentlig ikke tør.
CANDY
en film om en mann og en kvinne. unge, bestemte og forbannet av narkotika. det handler litt om pengesedler, blomster, frosset kylling, planer og skuffelser, sprøytespisser, malekoster, leppestiftord og svømmehallvann. men kanskje mest av alt om alt som skulle bli, men aldri ble.
fra meg til deg. sånn, om du skulle trenge det på en onsdagskveld eller torsdagsmorgen eller fredag ettermiddag. eller en hvilken som helst annen tid på en hvilken som helst annen dag.
i helga har jeg:
- gått lange turer.
- fotografert.
- sett film.
- spist middag med bestemor og bestefar to dager på rad.
- pratet lenge i telefonen.
- spist gode frokoster (prøv ristet brød med kiwi og jordbær herregud dauer).
- hørt på stillheten i skogen.
- sovet lenge.
hva har dere fylt helga med?
går superfort bortover gangveien på tur hjem etter nok en busstur med trøtte øyer. regndråpene pippler mot jakka som ikke er spesielt vanntett og skoene sier klikk klakk klikk klakk. tenker at jeg kanskje burde skaffe meg et par sorte stoffsko til sommeren, kanskje sånne dr. martens, men så kommer jeg på hvor ødelagt jeg ble i føttene av slike stoffsko i fjor. så nei. ikke det.
spiller høy hipstermusikk fra spotify for å overdøve symaskinas dur, setter varmeovnen på fult og kontorstolen knirker irriterende mye. prøver å fokusere. prøver å konsentrere meg. prøver å skape noe. prøver å være noe. men det er faen ikke enkelt.
sitter på skrivepulten med knærne opp under haka. magen er full av pizzaen jeg og mamma laget til middag. sigur ros spiller igjen og igjen og igjen. vinduet står oppe og jeg kjenner trekken helt inntil ribeina. lastebilene står stille parkert ved bensinstasjonen. ser for meg sjåfører som sover og snorker, sjåfører med ølmager sprengt ut av trange tskjorter og sjåfører som prater lengselsfult med kjærestene sine som venter langt borte et sted. hvem vet.
sukker og ser frem mot sommer. da skal jeg skate, ha frustrerende mye vind i håret, bruke ullgensere på kalde kvelder og høre sjukt mye musikk.
igår bestemte jeg meg for at det skulle bli en bra dag. tvang bort negative tanker, gjorde storkjøp på platekompaniet og hadde pannekakefest hjemme alene med prison break.
til to personer trenger du:
1 pære
1 kaffekopp melk
1 kaffekopp mel
1 egg
pittelitt salt
1/2 ts bakepulver
visp sammen egg og melk, før du heller i mel, salt og bakepulver litt etter litt. riv pæra grovt og bland det forsiktig inn i røra.
hell en og en halv spiseskje røre i stekepanna, stek på middels varme (kanskje i litt smør om du må det).
spises med blåbærsyltetøy eller sukker eller ost, eller kanskje bare sånn som de er!
